Høyt og lavt i Dolomittene

Type tur: Fottur i Dolomittene.

Varighet: To reisedager, fem dager med vandring og en "hviledag" i Venezia.

Reiseselskap: Topas

Innkvartering på koselig familiedrevet gjestehus i landsbyen Claut. Vi kunne velge å dele rom med turkamerat eller velge enkeltrom mot et lite tillegg. Gruppa talte 16 personer.

Dagsetapper av ulik lengde og med ulikt antall høydemeter fra 200 til 900. Turen byr på en flott kombinasjon av kulturlandskap, fjellvandring og lokahistorie. Dansk turleder.

Nivå: 2 til 3 med mulighet for å stå over etapper om ønskelig.

Se flere bilder fra turen i fotomappene Venezia og Dolomittene i venstremenyen.

Her er Topas egen omtale av turen: http://www.topas.dk/pages/Turbeskrivelse-Italien---Dolomitterne---Saetere-og-bjergtinder-8-dage.html

Turen gikk langs stein, urer og ut og inn av flotte bøkeskoger mellom Casso og Erto.

Første dagsetappe startet med en kort busstur til startpunkt for stien. Etter en bakke med ca 200 høydemeter opp fulgte vi åssiden i lettgått terreng sørover mot Casso der det var lunsjpause. Underveis foldet dalen seg ut under oss.

Vi krysset urer og fulgte smale stier rundt bergnabber og ned åssidene. Stiene gikk fra åpent terreng inn i de mest spennende bøkeskogene og ut igjen.

Etappe en var tredelt. Vi ble kjørt med buss til startpunkt for del to. Igjen startet vi med en stigning på 200 høydemeter før vi fulgte åssiden sørover og ned til demningen.

Dalen har et trist minnemerke over prosjektet som gikk så fryktelig galt i oktober 1963. En nybygd demning, førte til et ras på flere kilometer langs åssiden. Raset tettet igjen dalen og førte til en stor flodbølge som tok livet av flere tusen mennesker i landsbyene Erto og Casso. Ved demningen står det i dag et minnekapell og på gelenderet har hvert av de 470 barna som mistet livet fått sin fargerike lapp med navn og alder på. Den lange rekka med fargerike tøylapper som blafrer i vinden gjør et uutslettelig inntrykk.

Siste del av dagen bruker vi til å vandre gjennom den gamle bydelen i Erto, som også bærer preg av et ublidt møte med flodbølgen.

Storslått ved Pradutsæteren.

Dag to startet med en biltur opp i Nasjonalparken på smale og svingete veger i firehjulstrekkere. Etterhvert startet vandringen med en drøy stigning i skogterreng til et lite pass før vi gikk ned til en gammel sætervoll. Vi fulgte en grusveg et stykke til Pradutsæteren der vi spiste medbrakt lunsj i storslåtte omgivelser.

Etter lunsj gikk turen ned den spektakulære kanonvegen - et gammelt kulturminne. Stien snodde seg ned den bratte åssiden til en fjellhytte ved Triassic park der vi fikk se et avtrykk av en dinosaurfot på en stein ved et spennende elvefar. Noen valgte å kaste klærne for å bade i de fine kulpene.

Vi ble kjørt tilbake til Claut av nasjonalparkens voktere.

Kjent motiv fra Venezia.

Den tredje dagen sto til fri benyttelse på egen hånd i Venezia. Vi ble kjørt i buss ned til kysten - ca 2 timer. Venezia viste seg fra sin flotteste side. Alle valgte ulike opplevelser i denne fantastiske byen med alle kanalene.

Vi tok først kanal-båten til grønnsak- og fiskemarkedet Rialto. Deretter spiste vi varm lunsj på en gaterestaurant i en av de mindre trafikkerte bakgatene.

Deretter fulgte vi kanaler og smug utenom turiststrømmen og fikk derfor være vitne til mange artige hverdagssituasjoner.

Vi tok turen innom Marcusplassen før vi tok båten ut til Murano for å se på den kjente glasskunsten. Båten langs Canal Grande tok oss tilbake til busstasjonen. Derfra tok vi rutebuss til flyplassen, der vår egen turbuss ventet på oss og fraktet gruppa de to timene tilbake til Claut.  Se bilder fra Venezia  i egen fotomappe.

Fjellene er aldri langt unna.

Den fjerde turdagen gikk turen til Val Zemola og marmorbruddene ved Monte Buscada. Gruppa startet turen med en biltur opp bratte fjellveier før følget ble satt av og gikk langs merka fjellstier med flott utsikt til fjellandsskapet og dalene nedenfor.

Etappen var litt for luftig for meg. Jeg valgte derfor tur på egenhånd i "lavlandet" rundt Claut og gikk en kjempefin 8 timers fototur i nærområdet langs elveleier, i den botaniske hagen og mellom gamle gårder og smug i landsbyen.

Ven Andreis har elva gravd ut en flott canyon.

Turen den femte dagen var todelt. Kjørte buss til landsbyen Andreis der vi først gikk  inn til en spennende canyon som elva hadde gravd ut. Fra elveleiet  gikk vi 200 høydemeter ganske rett opp, over en ås og bratt ned igjen på den andre sida til neste elveleie, før vi returnerte til landsbyen Andreis.

Derfra ble vi kjørt til Bracis - byen ved den grønne innsjøen. Der spiste vi lunsj ute før vi tok turen opp langs den spektakulære kløfta som elva har gravd ut. Kløfta står på Unescos verdensarvliste.

Etter å ha beskuet den fra toppen, gikk vi ned til den gamle vegen som fulgte kløfta. Vi fikk utdelt hjelmer og fulgte den gamle ferdselsveien gjennom et fantastisk område full av sprekker, kulper, tunneler og jettegryter.

Siste turdag ble den lengste, tyngste og høyeste. Etter en kort biltur langs naturreservatets veger, gikk vi opp Bricadalen inn til et sti-skille, der halve gruppa valgte en bratt, men kortere vei opp til fjellhytta ValBinon og ventet på oss andre der. Vi valgte den lange veien opp fjellsida og over Brica-passet. 900 høydemeter rett opp ble en lang tur i plaskregn og tåke, men turen gikk uten problemer. En hvilehytte ca halvveis fungerte som pausested.

Selve passet ville bydd på spektakulære fjelltopper om tåka forsvant, men vi kunne likevel glede oss over å nå passet på 2090 moh. På veg ned fikk vi en overraskelse i form av ei høyfjellsmyr - også den fredet. Mange timer etter de som valgte kort rute, kom også vår del av gruppa ned til ValBinon der det ventet varm pasta til lunsj og fyr på ovnen for våte "katter".

Etter deilig lunsj lettet tåka og Dolomittene steg fram i sine mange mektige formasjoner på turen ned. Turen tok 8,5 timer. Dagen ble som vanlig avsluttet med felles deilig middag på hotellet hos Emma og Thomas.